Ja til livstestament LIVETS SLUTT

Ja til livstestament LIVETS SLUTT

Kari Vigeland

Mye lidelse
I en debatt om dette for noen få år tilbake, mente flere fremstående leger at slik behandling ofte var meningsløs. Det gjelder situasjoner der livet bare vil kunne forlenges en sterkt begrenset tid, et liv som ofte vil være preget av mye lidelse og lite livskvalitet. Og viktigst: det kan handle om en livsforlengelse den syke selv ikke ville ønsket, dersom vedkommende var godt nok informert om sine utsikter og i stand til å uttrykke sin vilje. Professor Per Fugelli har i den senere tiden vært talsmann for at mennesker med kort tid igjen å leve må støttes i å forsone seg med at det går mot slutten, og at de selv må få ta kontrollen over det som skal skje. Det skal være tid og ro til refleksjon over livet som har vært, og til å forberede avskjeden sammen med de pårørende.


Livstestament
Tvangsbehandling er, som kjent, ikke tillatt i Norge. Men mot livets slutt er ikke alle beslutningsdyktige, eller samtykkekompetente som det heter i behandlingssammenheng. Vi rammes av demens, mister taleevnen, påvirkes av sykdom og medisiner slik at vi ikke klarer å samle tankene og ta imot medisinsk informasjon, vi får nedsatt bevissthet eller faller i coma. Da vil det være nyttig å ha et livstestament, der vi, mens vi var beslutningsdyktig, har nedtegnet våre ønsker for en slik fremtidig situasjon.


På nettet
Relativt nylig er det vedtatt at våre helsemyndigheter skal utarbeide en ordning for livstestament. Det er bra. Men vi er kjent med at ting tar tid – svært lang tid her i landet. Ulike land har ulike typer av og ordninger for livstestament. I flere land administreres dette nå av helsemyndighetene, mens det i andre land utøves av frivillige organisasjoner (som Foreningen retten til en verdig død her hos oss). I Danmark har man for lengst innført en offentlig ordning som gjør det mulig å registrere sitt livstestament på nettet.


Her hjemme har vi tidligere også hatt en debatt om hvorvidt et livstestament – på linje med andre testament – skal kunne være juridisk bindende. Straffelovens nestor, nå avdøde Johs. Andenæs, mente ja, legeforeningen var (og er) imot dette. Det vil være mange hensyn å ta, detaljer som må avklares, før en ordning for livstestament i offentlig regi er helt på plass.


Nyttig informasjon
Jeg vil imidlertid oppfordre til at man oppretter en foreløpig ordning – en utprøving – med registrering av livstestament på nettet. Selv om det ikke gjøres juridisk bindende, vil det for dem som skal treffe beslutninger om livsforlengende behandling eller ikke, kunne gi verdifull informasjon om den sykes eget ønske. Det kan for eksempel være å ikke å bli behandlet med antibiotika (eller få influensavaksine) dersom man blir alvorlig dement, slik at man når tiden kommer eventuelt kan dø en naturlig død av lungebetennelse (som regnes som en relativt skånsom død); eller det kan være at man ikke ønsker belastende behandling (operative inngrep) dersom livet går mot slutten, men heller optimal lindring. En personlig kode (passord) med mulighet til å endre livstestamentet underveis må forutsettes.
En begrensning av uønsket og meningsløs behandling i livets sluttfase vil være en vinn-situasjon både for pasient, helsepersonell og samfunn. Og ikke minst for de pårørende.


© VG