Verdighet – retten til en verdig død

Verdighet – retten til en verdig død

Etter norsk lovgivning har pasientene rett til å være med på å bestemme hvilke tilgjengelige behandlingsmetoder de skal få. En døende pasient har rett til å motsette seg livsforlengende behandling.

Jeg er opptatt av at pasientens selvbestemmelse skal respekteres i. Psykolog Kari Vigeland sier at når retten til selvbestemmelse i prinsippet blir respektert når det gjelder passiv dødshjelp, blir det således inkonsekvent å ikke respektere selvbestemmelsesretten når det er snakk om aktiv dødshjelp.

Innenfor de palliative miljøer, i Norge så vel som i andre land, hevdes det at eutanasi er unødvendig, fordi utviklingen i smertebehandlingen nå er kommet så langt. Dette er imidlertid ikke riktig.

En undersøkelse viser imidlertid at ca. 60 % har stor tillit at døende får god lindrende behandling og pleie, men det er likevel 22 % som har personlig kjennskap til at denne type behandling ikke har vært god nok.  De fleste av disse har erfaringer fra de siste 10 år (18 %).

Dette viser at håpløst syke og døende pasienter har den svakeste av alle svake stemmer i den offentlige debatt, selv om enkeltskjebner med års mellomrom blir kjent gjennom dramatiske oppslag i media.

Foreningen Retten til en verdig død ønsker å representere de mange tusen som føler angst og uro ved at de taper sin rett til å fatte avgjørelser om sin egen skjebne i livets siste fase.

Foreningen som ble stiftet i 1977, het inntil 2003 organisasjonen Landsforeningen Mitt Livstestament – retten til en verdig død.

Denne foreningen var det første synlige tegn i Norge på at det skjedde en bevisstgjøring om nye problemstillinger når det gjaldt pasienter på vei mot livets slutt.

Bakgrunnen for initiativet var medisinens dramatiske landevinninger, dens nye livsforlengende muligheter og teknologisering. Dette hadde skapt en ny situasjon hvor også det etiske imperativ om å opprettholde liv for enhver pris, måtte revurderes.

Foreningen Retten til en verdig død er en del av det internasjonale nettverket Fellowship of Right to Die Societies. Over hele verden arbeider små og store grupper for å skape verdige forhold for døende med uutholdelige lidelser ved å påskynde utviklingen av lindrende behandling, men også ved å kjempe for den enkelte pasients rett å bli hørt når ”nok er nok”.

Foreningen Retten til en verdig død arbeider på den ene siden for at menneskene får lov å dø i fred og ikke unødig blir holdt i live med kunstige midler.  Dernest arbeider vi for at alle skal utarbeide sitt eget livstestament. For det tredje arbeider vi for at sykehus, sykehjem og andre institusjoner får muligheter til å skape forhold som gir en naturlig og verdig død.

For det fjerde arbeider vi for at de pårørende kan få den best mulige hjelp og støtte også med tanke på å lindre sorgen ved tapet av en av sine nærmeste.

Etter forslag fra styret vedtok årsmøtet i 2003 – mot én stemme – nytt navn: «Foreningen Retten til en Verdig Død». Som følge av dette arbeider vi nå for at loven endres slik at uhelbredelig syke mennesker i terminalfasen, med store lidelser og/eller hjelpeløshet, skal kunne få bistand til å avslutte livet dersom de utvetydig ønsker det og kontrollkriterier er ivaretatt.

I dette arbeidet ser vi for oss Oregonmodellen som en mulig løsning. Staten Oregon tillater leger å utstede resepter for dødelige doser av medikamenter for personer med en dødelig sykdom. Prosedyren benevnes også legeassistert suicid eller selvmord. Pasienten må selv ta medikamentet. Gjennomsnittelig har årlig 35 døende benyttet seg av denne mulighet.

Foreningens visjon er at Norge skal bi et samfunn hvor legevitenskap og sykepleie i positivt samspill med etikere og lovgivere kan skape et samfunn hvor alle mennesker kan gå døden i møte med visshet om at det vil åpnes en vei ut av meningsløs lidelse når nettopp dette er vårt høyeste ønske.