Medlemsinnsendelse – 9 punkter – av Haftor Viestad

Medlemsinnsendelse – 9 punkter – av Haftor Viestad

1. Forholdet til Human-Etisk forbund (HEF).  Som anført i andre hovedavsnitt i omtalte «Åpent brev», mener jeg at HEF bør utfordres til å sette vår sak og Aktiv dødshjelp høyt på dagsorden. Dette vil bl.a. være i tråd med hva de fleste internasjonale humanistorganisasjonene allerede har gjort lenge. HEF bør altså utfordres til å ta klart standpunkt i saka, sjøl om spesielt en del religiøse og halvreligiøse medlemmer vil være uenige og eventuelt melde seg ut. De religiøse har, av grunner som de fleste i HEF og i vår forening ikke deler, allerede fått lov til å trenere denne saka altfor lenge.

Det er ellers bra at også en del religiøse (som biskop Desmond Tutu) i prinsippet støtter vår sak. Poenget er bare at de religiøse og halvreligiøse som er medlemmer i HEF og i vår forening, men er imot Aktiv dødshjelp/ Selvbestemt livsavslutning, ikke må få lov til å trenere saka lenger. Da får de heller lage sine egne foreninger med eventuelt noe mer uklare standpunkter. Et lite mindretall av religiøse og halvreligiøse medlemmer i de nevnte foreninger bør ikke med rimelighet få lov til å avgjøre for det store flertallet (inkludert flertallet i den norske befolkninga generelt!), uansett hva offisielle eller uoffisielle grunner kan være. 

Jeg mener at det bør søkes et direkte organisatorisk samarbeid med HEF, også for å sørge for stabil og brukbar økonomi i Foreningen. Eventuelt knytta til at HEF får en viss andel av Foreningens styreplasser. Eventuelt også ved at HEF overtar Foreningen som ei relevant delvirksomhet, og f.eks. med ei bestemt fordeling av styremedlemmer mellom HEF som eier og Foreningen som delvis sjølstendig organisasjon/virksomhet. 

Mitt forslag er at HEF i utgangspunktet utfordres til å bidra til Foreningen og dens sak med 2% av sitt årsbudsjett/ brutto inntekter (inkludert offentlige tilskudd og medlemskontingent). Dette vil i så fall også kunne veie litt opp for HEFs feighet og unnfallenhet på dette området i mange år, etter mi mening som følge av et moralsk og ideologisk forfall der det bl.a. legges hovedvekt på kvantitet og på bekvemmeligheter for sekretariatet.

2. Praktisk informasjon om Aktiv dødshjelp. I sine publikasjoner og informasjoner ellers bør Foreningen gå åpent ut med relevant praktisk informasjon om Aktiv dødshjelp, bl.a. knytta til organisasjoner som Dignitas og Life Circle. Det er ikke nok med generelle opplysninger og eventuelt adresser. Å unnlate dette vil være et svik mot mennesker som av ulike grunner vil ha vanskelig for å finne fram til de aktuelle instanser og ordninger på ega hand. Foreningen bør ikke la seg hindre i dette av motpartens strategiske argument om at praktisk informasjon, veiledning og kontaktformidling i praksis vil være propaganda for Aktiv dødshjelp.

3. Foreningens årskonferanser. Foreningens årskonferanser bør ikke hete noe så ullent som «Verdighetskonferanse», men erstattes av en mer rett på sak-betegnelse som «Dødshjelpkonferanse» eller «Konferanse om dødshjelp». 

4. Ordninga med lommekort. Som påpekt i tidligere brev til Foreningen mener jeg at ordninga med lommekort ikke fungerer i praksis. Man bør være kjent med at til og med en del av Foreningens veteraner ikke kommer seg til å fornye kortet hvert år. Det betyr at den enkeltes vilje om dette kan komme til å bli neglisjert på formelt grunnlag av de som måtte være ute etter et påskudd for sånn neglisjering. Den nåværende ordninga med lommekort er altså egna til å gi falsk trygghet på området. En mer ordinær testamentarisk bestemmelse bør heller ikke være avhengig av Legeforeningens eller andre instansers velvilje. 

Det bør derfor lages et egna skjema for ordinær testamentarisk bestemmelse om Aktiv dødshjelp (og som i likhet med testamentariske bestemmelser ellers i prinsippet kan endres underveis). Så får pårørende og helsevesen inntil videre respektere eller ikke respektere en sånn ordinær testamentarisk bestemmelse fram til ordninga får formell testamentarisk gyldighet. Dette kan eventuelt betraktes som ei mild form for «sivil ulydighet» fra vår side, inntil ordninga får som likeverdig testamentdel. Et flertall på Stortinget bør kunne støtte dette dersom saka blir håndtert på riktig måte. 

5. Avprivatisering av Foreningen.  Foreningens e-post og tilsvarende bør ikke, som tilfellet av og til har vært, være knytta til en privat person uansett dennes funksjon ellers. Tilsvarende bør innsendte merknader og synspunkter fra medlemmer (som dette brev) ikke betraktes som personlige brev til f.eks. den aktuelle sekretær. Synspunkter og innspill av prinsipiell betydning bør publiseres uten direkte redaksjonelle kommentarer eller sensur, i ei form for medlemsforum, event. også som sakspapir for styret /styremøter (se forslaget i punkt 6 om et digitalt forum).

6. Prioritering av egen sak og argumentasjon. Ved offentlige møter, arrangementer og publikasjoner bør Foreningen først og fremst legge vekt på å fremme og opplyse om egen sak med argumenter og referanser. Ved en del årsmøter har merkelig nok motpartens religiøse aktivister blitt prioritert med sentrale roller, og med til dels grove og usaklige propagandistiske utspill (sml cand. theol. & cand. med. & professor i medisinsk etikk Jan Helge Solbakk som benytta rolla som hovedgjest på en av våre årskonferanser til å foreslå «bøddel» som tittel for de som assisterer ved selvbestemt livsavslutning). Det er heller ingen grunn til å gjøre spesielt stas på at enkelte kristne blir mer eller mindre enig med oss, f.eks. ved å tildele vedkommende sentrale roller på våre arrangementer. Foreningen bør være livssynsnøytral og ikke favorisere religion og eventuelle kristne medlemmer eller aktører, sånn som det har vært en del eksempler på i seinere år (sml også dr.med. Morten Magelssen). Motparten har i denne saka ei rekke organisasjoner som støttespillere, inkludert sentrale posisjoner i kirka og akademia, samt store deler av presse og media ellers. Foreningen bør ikke se det som noen prioritert oppgave å hjelpe motparten med markedsføring. Med de sparsomme ressursene vi har på vår side bør vil vel ha mer enn nok med å fremme vår ega sak inkludert informasjon og kunnskap om den. 

7. Digitalt forum for Foreningen. Det foreslås oppretta et digitalt forum for Foreningen, og som kan administreres av sekretariatet. I forumet kan det dels presenteres fortløpende meldinger og informasjon fra sekretariatet, dels presenteres synspunkter og innspill fra medlemmer. Forumet vil sånn sett kunne fungere som et vedvarende digitalt medlemsmøte. Det nærværende brev, gjerne også sammen med de tre hovedpunktene i mitt «Åpent brev om dødshjelp/Selvbestemt livsavslutning», bes publisert her. (Dersom Foreningen ikke har kompetanse til å lage et sånt digitalt forum sjøl, kan jeg hjelpe med kontakt til personer som antakelig vil være behjelpelige med dette, enten gratis for sakas skyld, eller for ei billig penge.)

8. Kontaktnett. Sekretariatet bør etablere et spesielt kontaktnett for habile skribenter for saka, bl.a. med tanke på aktuell debatt i media. Det bør i den forbindelse sørges for ei viss koordinering av innsatsen. Med våre begrensa ressurser er det for eksempel lite hensiktsmessig at Foreningens medlemmer skal «konkurrere» om å få ting på trykk i media, som det har vært eksempler på. 

9. Medlemskontingent. Medlemskontingenten i Foreningen bør settes så lavt at folk flest kan fristes til å melde seg inn.