Christian Sandsdalenprisen 2019

Christian Sandsdalenprisen 2019

Foreningen Retten til en verdig død etablerte i 2012, Christian Sandsdalenprisen. Prisen kan utdeles til en person som gjennom bøker, media eller på annen måte har gitt et bidrag i arbeidet for lovbestemt rett til en selvbestemt verdig død i Norge. Prisen består av et diplom og et pengebeløp.

Prisen har fått sitt navn etter den avdøde legen Christian Sandsdalen som sommeren 1996 ga aktiv dødshjelp til den sterkt MS-syke Bodil Bjerkmann etter hennes eget innstendige ønske.

Sandsdalen meldte seg selv for Riksadvokaten og ble senere tiltalt.

Gjennom sin handling og gjennom rettssaken ga han et ansikt til debatten om aktiv dødshjelp i Norge, og for alvor å ha satt saken på dagsorden.

Retten mente den gangen at det kunne være på tide at Stortinget på nytt vurderte grensene mellom det tillatte og det straffbare på dette området.

Vi venter fortsatt på Stortingets behandling av denne anmodningen fra retten.

Lege Andreas Wahl Blomkvist er tildelt prisen 2019 for flere kronikker i ulike medier samt debatter idet offentlige rommet. Andreas Wahl Blomkvist er en av de 30% av norske leger som nå støtter dødshjelp til håpløst lidende – og en av de ytterst få som våger å si det offentlig!

En stor artikkel i VG i juni gjorde det klart at Andreas Wahl Blomkvist er en verdig prisvinner.

Andreas Wahl Blomkvist utfordrer sine kolleger, og allerede som nyutdannet lege møtte han sterk motstand fra legestanden. Han fikk klar beskjed om at han ikke hadde noe å gjøre som lege med sin holdning til aktiv dødshjelp. Ellers ble han møtt med at han er for ung og mangler erfaring til å uttale deg om det. Eller: «Du undergraver legegjerningen» og «vår oppgave er å redde liv – ikke å ta liv.»

Egentlig var det tilfeldig at Andreas Wahl Blomkvist ble en fanebærer for aktiv dødshjelp. Han var i grunnen ikke spesielt opptatt av spørsmålet, men så leste han et debattinnlegg han oppfattet som ensidig og unyansert. Han måtte bare svare.

Det har imidlertid ikke vært noen kampsak for ham. Men når leger som går inn for aktiv dødshjelp, nærmest blir fremstilt som morderiske, klarte han ikke å holde seg.

Dermed ballet det på seg med innlegg og debatter.

Han var 23 år og i praksis i hjemmesykepleien da han daglig besøkte en gammel sjømann som bodde i en av de bratte bakkene som slynget seg oppover fjellsiden i byen han praktiserte. Mannen hadde passert 90 år, hadde hjertesvikt, ryggproblemer og væske i lungene. Vennene var borte, kona også, og han hadde vært inn og ut av sykehuset mange ganger. Han ønsket ikke leve lenger, men visste at veien frem mot endestasjonen ville bli kronglete og vond. Ønsket var å slippe, få lov til å dø.

Jobben til Blomkvist, som var i praksis sammen med hjemmesykepleien, var å motivere ham til det motsatte: Et ønske om å leve. Blomkvist fant dette som en underlig oppgave. Han kunne ikke tvinge på ham medisiner, siden han var såkalt samtykkekompetent og kunne nekte medisinering. Blomkvist gjorde likevel det han maktet for å gi ham motivasjon til livet, samtidig som han forsto at pasienten led, ønsket å dø og bare hadde måneder igjen.

Det ble en vanskelig oppgave, særlig etter at pasienten en dag fortalte om planen sin: «Jeg vil ikke leve lenger. Jeg slutter å drikke.» Pasienten bestemte seg med andre ord for å tørste seg i hjel. Den samme pasienten hadde forsøkte dette tidligere, men måtte gi opp. Han klarte rett og slett ikke å pine seg til å forlate livet på den måten. Da Andreas Wahl Blomkvist kom inn i livet hans, var han klar igjen. Denne gangen fast bestemt.

Det måtte ha vært smertefullt?

Blomkvist fortalte til VG at det er de siste årene han har forandret syn på dødshjelp. I begynnelsen av utdanningsløpet mente også han at det er helt uakseptabelt for leger å hjelpe pasienter til å dø.

Møtet med den syke sjømannen endret Blomkvists holdning til dødshjelp. Han understreker at fra hans ståsted handler aktiv dødshjelp om hjelp til pasienter som lider av en somatisk sykdom og har fått beskjed om at de har kort tid igjen å leve. Det blir med andre ord snakk om hjelp til å forkorte den siste vanskelig tiden. Pasientgruppene er ofte de med terminal kreft.

Blomkvists holdning til dødshjelp er lik vår visjon om at legevitenskap og sykepleie i positivt samspill med etikere og lovgivere kan skape et samfunn hvor alle mennesker kan gå døden i møte med visshet om at det vil åpnes en vei ut av meningsløs lidelse når dette er vårt høyeste ønske. Foreningen Retten til en verdig død gratulerer Andreas Wahl Blomkvist med Christian Sandsdalenprisen 2019.

Prisen deles ut i forbindelse med Verdighetskonferansen på den internasjonale dagen for alles rett til å dø med verdighet, lørdag 2. november. I år finner konferansen sted på Scandic St. Olavs plass, samme inngang som Edderkoppen Scene. Vi begynner kl. 13 og holder på til kl. 17.

Det er ikke nødvendig med påmelding. Møtet er åpent for alle med interesse og nysgjerrighet for temaet.