Om aktiv dødshjelp

 

Vanlig spørsmål og svar om aktiv dødshjelp

 

«Det er ikke et spørsmål om man skal dø eller ikke, det er et spørsmål om hvordan man skal dø».

– Olav Weyergang-Nielsen, styreleder i Foreningen Retten til en verdig død. Feb 2019

Hva er aktiv dødshjelp?

Aktiv dødshjelp er et samlebegrep for det forhold at noen hjelper en annen å dø på dennes uttrykkelige forespørsel om slik hjelp. Aktiv dødshjelp er straffbart etter Straffeloven i Norge. Begrepet dekker normalt to ulike former for hjelp.

a) Assistert selvbestemt selvmord: Dette er når en lege skriver ut en dødbringende medisin som pasienten selv må innta. Dette skjer vanligvis ved at pasienten blander medisinen ut en væske som så drikkes, men det kan også skje intravenøst hvor pasienten selv åpner slangen slik at medisinen går inn i kroppen.
b) Eutanasi: Det er begrepet som brukes når det er en lege som setter en injeksjon på pasienten i den hensikt at pasienten skal dø.

Assistert selvmord er tillatt i Sveits, 7 amerikanske delstater, to australske delstater og Colombia, mens også eutanasi er tillatt i BeNeLux-landene og i Canada.

Hva er passiv dødshjelp?

Passiv dødshjelp er et begrep som lenge har omfattet ulike former for å unnlate bistand til pasienter som kommer til å dø av seg selv. Begrepet er nå i ferd med å bli erstattet av begrepene behandlingsunnlatelse og behandlingsavslutning/ opphør av livsforlengende behandling. Dette er, på visse betingelser, tillatt etter Pasientrettighetsloven. Pasienten kan selv motsette seg slik livsforlengende behandling og det er beskrevet i Livstestamentet. Dersom pasienten ikke selv er i stand til å fatte slik beslutning og heller ikke har skrevet livstestament, kan helsepersonell i samråd med pårørende treffe slik beslutning dersom man mener at videre behandling er nytteløs og kanskje bare påfører ytterligere lidelse. Behandlingsunnlatelse er når det ikke settes i verk livsforlengende behandling av en uhelbredelig syk pasient. Behandlingsopphør skjer når en allerede igangsatt livsforlengende behandling av en dødssyk pasient stoppes slik at pasienten dør, f.eks. ved å avslutte respiratorbehandling. Pasienten vil i slike tilfeller vanligvis bare bli behandlet med smertestillende medikamenter.

Hva er Oregon-modellen?

Oregon modellen er den formen for aktiv dødshjelp som benyttes i mange stater i USA og også andre land. Oregon-modellen er forbeholdt de som er uhelbredelig syke og har mindre en 6 måneder igjen å leve. Etter samtale med lege kan du få en resept på livsavsluttende medisiner. Pasienten må muntlig be om resepten to ganger med minimum 15 dagers mellomrom. Dette er for å gi vedkommende muligheten til å ombestemme seg. Pasienten må deretter selv hente medisinen, og må selv innta den uten bistand fra utskrivende lege.

Statistikk viser at mange velger å aldri hente ut medisinen. Det er trygghet nok å vite at de har muligheten dersom lidelsen blir for stor.

Hvor står vi i Norge?

Aktiv dødshjelp er ikke tillat i Norge. Til tross for at rundt 75% av befolkning er for legalisering, har det vært lite politisk vilje til å gå inn i spørsmålet.

I Norge har vi, som beskrevet i punkt 2, muligheten for å motsette oss behandling i noen gitte situasjoner. Dette kalles også for behandlingsavståelse, og innebærer at man under visse omstendigheter avbryter, eller unnlater, å sette i gang livsbevarende tiltak slik at pasienten kan dø en naturlig død. Det er dessverre mange situasjoner der pasientens røst, i slike situasjoner, ikke blir hørt, og behandlingen fortsetter tross vedkommendes ønske om det motsatte. Ofte er det familien som protesterer. Men dersom pasienten har et «Livstestament» burde det være rettslig bindene. Et Livstestament får alle medlemmer i Foreningen Retten til en verdig død. Testamentet bekreftes hvert år, og kan tilbakekalles hvis pasienten ønsker det.

a) Politisk situasjon
Pr januar 2019 er det kun FRP som har stått frem med at de støtter legalisering av aktiv dødshjelp i Norge. Flere av ungdomspartiene har etter hvert også tatt til orde for utredning, og Unge Høyre stemte for på deres landsmøte i 2018.
b) Konsekvenser av at det ikke er tillatt
Man leser av og til historier om at syke mennesker slutter å spise og drikke for å få en avslutning på lidelsen. Dette er etter vårt syn ikke en verdig avslutning og fører i stedet til økte smerter og ubehag for pasienten, i tillegg til en økt belastning for de pårørende.
c) Palliativ behandling
I Norge har et av argumentene mot aktiv dødshjelp vært at vi har såpass god palliativ behandling, slik at pasienten ikke skal behøve å lide i sluttfasen. Det er dessverre stor variasjon i kunnskapen til sykepleiere, og det er ikke alle sykehjem, hospicer o.l. som har den nødvendige kompetansen til å gjennomføre god palliativ behandling. Man hører i stedet historier om pasienter som ikke får mer morfin tross store smerter, ettersom legen er redd morfinen vil ta livet av vedkommende.

Kan jeg benytte meg av aktiv dødshjelp i andre land?

Sveits er hittil det eneste landet som har åpnet for å ta imot utenlandske borgere. Det finnes to sentre: Life Circle og Dignitas.
Pr januar 2019 hører vi at det er bevegelser og tegn i Belgia som tyder på at også der vil bli mulig for utenlandske borgere å benytte seg av aktiv dødshjelp.

Hvordan går jeg frem?
Både Life Circle og Dignitas krever at du er medlem i foreningen deres. Det er en innmeldingsavgift på rundt 125 euro, deretter en årsgivt på rundt 50 euro. De vil se dokumentasjon av din sykdomshistorikk, og det vil si en autorisert oversettelse av din legejournal. Klinikkene kan kontaktes via sine nettsider.

Hva koster det?
Det anslås at reise, opphold, avslutning og hjemsendelse ligger på rundt 10.000 euro. For mennesker med anstrengt økonomi er det mulig å søke støtte gjennom organisasjonenes støttefond.

Følg debattene

Følg debatten på Facebooksiden.